torsdag 10. mars 2011

Brione, triumf og tragedie



Verzasca demningen på vei opp til Brione, kjent for åpningssekvensen i James Bond - Goldeneye. For en liten sum penger kan du selv hoppe her, 220 meter!


Damn that river


En pittoresk steinlandsby på vei opp til Brione

Brione. Vi hadde sett oss opp på beta på vimeo og youtube på hviledagen, og gleda oss til å prøve "Molonk", 7c. Noen lokale klatrere hadde sagt hvor vi skulle parkere og hvor vi skulle gå for å finne bulderne. Dette feltet finnes det ikke fører for, som tidligere nevnt. Klatrefeltet skal være passe utilgjengelig pga grunneierens noe betente forhold til klatrere. Det skjedde etter at en kjent klatrefilm eksponerte områdets kvalitetet til de store massene. Sesongen etter kom det busslaster med brautende amerikanere som tråkket ned blomstene til bonden. Eller noe i den duren...




Brione, sett fra det øverste feltet

Uansett, det funket. Vi fant ikke frem og rota oss så til de grader inn i kratt, skog og ur. Vi var helt utslått og måtte hvile, usikker på om vi hadde energi til buldring. Buldrere er strengt tatt ikke trent for slike aerobe påkjenninger. Etter hvert måtte vi krype til korset og ringe Andreas Olsen for veibeskrivelser.


Utslått

Den egentlige stien var som motorvei å betrakte i forhold til de greiene vi hadde forvilla oss inn på. Endelig så vi lyst på ting.




Lasse viser fornøyd frem den nye paden, mens han iakttar tradisjonell sveitsisk byggeteknikk, steinstabling.


Steinen med bulderet vårt på var av den beste kvalitet gneis vi noensinne kunne drømme om. I vill begestring befølte vi kanter og lister og tok til og med noen portrettbilder av takene. Vi gikk kjapt de første flyttene, som va greie, før vi kom til flyttet ut på leppa. Bom stopp. Vi fant få løsninger som passet vår lengde og brukte egentlig resten av økta her på å prøve ulike løsninger for å ikke komme av med beina når vi traff sloperen på leppa. Nok en gang hadde det vært en fordel med noen ekstra cm... Ingen unnskyldning!

Jeg er en smule pessimistisk, men Lasse vil tilbake i morgen, så vi tar en siste tur og prøver igjen. Dritfin bulder uansett, helt klart topp fem ever.


Molonk


Sloperen på leppa vi kjempet på


Deilig krimp!

Videre gikk turen innom bulderne nede ved elva i Brione hvor "Fake Pamplemousse" 8a ligger. Den var skikkelig tøff, men med lite hud, ømme muskler og et skadet ego fikk jeg knapt på skoene. Lasse var rene Duracellkaninen og hadde knapt tid til å kalke før han var på igjen.

Fake Pamplemousse 8a


Stein + elv = kunst

Onsdag 9. mars. Vi tok turen til Chironico for jeg (Stian) ville prøve et bulder vi hadde sett på youtube, kalt "Ping Pong", 7c. Lei av små tak var jeg klar for slopere og bratt klemming.

En 6b+, fin oppvarming på Nivo Bassa

Dette gikk over all forventning! Flash. Superfornøyd! Bra ting med folk som legger ut buldrefilmene sine på nett, takk :-) Grad? Føles jo soft når en flasher det, utover det, ingen kommentar.

Verden lå for mine føtter, og jeg følte jeg kunne gjøre alt! Det bar sporenstrakt bort på "Denta Senzi" 7c, som vi prøvde første dagen.


"Ping Pong" 7c

Etter å ha vasket takene med vann og tørka dem (358 lag med kalk..) var det å peise rett på. Gikk det nesten i første begge to. Jeg endret beta til kortemannsbetaen til Lasse, og det var gjort på andre forsøk med denne. Lasse gikk det i hans neste forsøk. Happydays! Betaen/metoden går ut på å dra noe hemningsløst med høyre hæl og fra et flatt sidetak med venstre, skyte høyre opp i et skuldertak/lomme. Begge var heeeelt ute på to fingre og halve ledd. Se bildet nedenfor (høyre hånd). Dette synes vi også var interessant, for når vi sammenligner ser vi at begge to har nøyaktig samme kroppsposisjon. Nerdegreier...


Etterpå var vi supergira og dro sporenstraks på "Vitruvian man" 7c, bare for å få skikkelig juling. Vi spiste humble-pai til kvelds... Hadde en økt på Centrale området, nærmere bestemt "Birds" 7c og "Clique Claques" 7b+, men ingen sigar. Uansett, denne dagen føyer seg inn som en av mine sterkeste ever. Happy med det!

Hviledag i dag gikk ut på å spotte en hyggelig fransktalende sveitser ved navn Fred Moix på et helt vilt kompresjonsbulder som ligger på omtrent 8b+. Tore og Jarle hadde sikla hadde de sett de greiene der, jeg har aldri sett noe så bratt og langt i mitt liv! Madiba ++, bare kjøleskapløfting. Bulderet ligger for seg selv en random plass...




Ellers var det opp i fjellene for å se om vi fant noe snø. Det gjorde vi. Til og med gondol og skiutleie! Vi var enige om at hadde vi vært tidligere ute hadde vi tatt oss en skidag. Next time. I morgen blir det nok en tur til Brione. Denne gangen skal vi ikke på skogstur først.

2 kommentarer:

  1. Kjekk lesing og fete bilder! Lykke til idag:) Her snør det, men neste uke er det meldt kanon vær, så håper snøen smelter så vi kan stikke ut hver dag!!

    SvarSlett