Etter 9 timer i senga var vi noe omtåkete da vi stod opp. Vi hadde ikke så mye som en kallori med mat liggende, så en omfattende handletur stod på agenda før frokosten kunne serveres. Etter litt hoderegning på hva en sveitsisk franc var verdt, fant vi ut det kunne være smart å ta ut litt lommepenger. 100 franc = 600 NOK. Greit utgangspunkt. Lasse var fremdeles preget av reisen og klarte ikke skille mellom tre og fire siffer og tok ut den nette sum av 1000 franc, altså noe i overkant av 6000 kroner...
Where to go, what to climb. Det er mye fint i Ticino, men grunnet strålende sol falt valget på skyggesidene i Chironico istedenfor solsiden i Cresciano. Siden vi er enkle mennesker startet vi like godt på den første steinen med kalk vi fant, på feltet Nivo Bassa. Etter en demotiverende start med noen sandbagga femmerer og en hissig 6a+ som beit i fra seg fant vi like vel viljen til å prøve oss på "Senza Denti", 7c. Etter noe frem og tilbake med beta var vi begge nærme, men da begynte vi å bli slitne, spesielt i høyrefoten etter en heelhook som en må dra noe sykt med. Dagen etterpå haltet vi begge.
Vi dro bestigningsløst hjem og jeg stresset litt med at jeg hadde sviktet mitt gode prinsipp om at jeg alltid skal få en 7er under beltet første dag for å slappe mer av på resten av turen. Dagen etter var det meldt ganske varmt (14 grader) så vi bestemte oss for å stikke til Chironico igjen, nærmere bestemt til Schattental, en sektor vi så for oss var kald og god. For å være bænkers på at det var skygge der tok vi en rolig formiddag og gikk en tur ved bulderne i Cresciano. Det var ganske så varmt, det var ikke noen problem å sole seg (noe vi gjorde i fem minutt før vi fant ut det var passe patetisk). Om noe så var det et lite sleivspark til alle som mener at "i Sveits er det snø, dere kan ikke klatre der nå. Husk ski".
Stian prøver det umulige, å bli brun
Fiaten vi leier kom med denne herlige eggeholderapplikasjonen. "Powerstrips", 7c, var målet. Vi hadde sett oss opp på nettbeta og var klar. Vi sjekket ut resten av sektoren og fant ut at dette var riktig så fint sted! Mye snop. Vi trodde starten var cruxet og var noe overraskeet over at det å bikke seg inn på svaet var ganske tricky. For ikke å snakke om resten av svaet til topps, sikkert ti meter med psykende svaklatring primært på rein friksjon. Fikk nesten mental blokk i toppen første gang jeg prøvde denne, og begynte å tenke på hvordan i f**en jeg skulle komme meg ned, reversere var out of the question. Klarte etterhvert overbevise meg selv om at det var bare en vei, opp. Gikk greit når jeg fant ut av det. Lasse nektet å gjøre toppen, et klokt valg egentlig. Kunne vært en ubehagelig erfaring å prøve, å ikke få det til. Da måtte RAR kommet med SeaKingen.
Uansett, vi fant ut av toppen, starten, og begge gikk det, med og uten uttopping. Føltes soft. Fint uansett.
Powerstrips
Etterpå var Lasse så tilfredsstilt med sin Svetis-pers at han gikk like greit på "From the dirt grows the flower" 8c. Det skal føyes til at han ikke kom nærme en bestigning selv om Lasse mente han var close.
Etterpå gikk jeg rett bak på samme stein og flasha "Microcosmos" 7a+. Fornøyd. Så prøvde vi litt på "Bridge over troubled water" 7c+/8a og "Pet terapie" 7b+. Vi var sinnsykt gira og hadde det ikke vært for hudet hadde vi holdt på til langt på kveld.
Hviledag. Stive som knekkebrød begge to. Fokus på å drikke vann og spise prottis i dag. Gikk en tur i Cresciano å kikka på gamle klassikere å prøver å lage en plan om hva morgendagen vil bringe. Vi gleder oss stort :-)
PS: Vi filmer en del med Lasses nye 550D kamera, så det kommer en liten muvi i kjølvannet av turen. Stay tuned.
Må man, så må man
Guddåknall! litt misunneleg nå ja..
SvarSlettgecha soopah!