Brione, triumf og tragedie

Verzasca demningen på vei opp til Brione, kjent for åpningssekvensen i James Bond - Goldeneye. For en liten sum penger kan du selv hoppe her, 220 meter!

Damn that river

En pittoresk steinlandsby på vei opp til Brione

Brione. Vi hadde sett oss opp på beta på vimeo og youtube på hviledagen, og gleda oss til å prøve "Molonk", 7c. Noen lokale klatrere hadde sagt hvor vi skulle parkere og hvor vi skulle gå for å finne bulderne. Dette feltet finnes det ikke fører for, som tidligere nevnt. Klatrefeltet skal være passe utilgjengelig pga grunneierens noe betente forhold til klatrere. Det skjedde etter at en kjent klatrefilm eksponerte områdets kvalitetet til de store massene. Sesongen etter kom det busslaster med brautende amerikanere som tråkket ned blomstene til bonden. Eller noe i den duren...

Brione, sett fra det øverste feltet

Uansett, det funket. Vi fant ikke frem og rota oss så til de grader inn i kratt, skog og ur. Vi var helt utslått og måtte hvile, usikker på om vi hadde energi til buldring. Buldrere er strengt tatt ikke trent for slike aerobe påkjenninger. Etter hvert måtte vi krype til korset og ringe Andreas Olsen for veibeskrivelser.

Utslått

Den egentlige stien var som motorvei å betrakte i forhold til de greiene vi hadde forvilla oss inn på. Endelig så vi lyst på ting.

Lasse viser fornøyd frem den nye paden, mens han iakttar tradisjonell sveitsisk byggeteknikk, steinstabling.

Steinen med bulderet vårt på var av den beste kvalitet gneis vi noensinne kunne drømme om. I vill begestring befølte vi kanter og lister og tok til og med noen portrettbilder av takene. Vi gikk kjapt de første flyttene, som va greie, før vi kom til flyttet ut på leppa. Bom stopp. Vi fant få løsninger som passet vår lengde og brukte egentlig resten av økta her på å prøve ulike løsninger for å ikke komme av med beina når vi traff sloperen på leppa. Nok en gang hadde det vært en fordel med noen ekstra cm... Ingen unnskyldning!

Jeg er en smule pessimistisk, men Lasse vil tilbake i morgen, så vi tar en siste tur og prøver igjen. Dritfin bulder uansett, helt klart topp fem ever.

Molonk

Sloperen på leppa vi kjempet på

Deilig krimp!

Videre gikk turen innom bulderne nede ved elva i Brione hvor "Fake Pamplemousse" 8a ligger. Den var skikkelig tøff, men med lite hud, ømme muskler og et skadet ego fikk jeg knapt på skoene. Lasse var rene Duracellkaninen og hadde knapt tid til å kalke før han var på igjen.

Fake Pamplemousse 8a

Stein + elv = kunst

Onsdag 9. mars. Vi tok turen til Chironico for jeg (Stian) ville prøve et bulder vi hadde sett på youtube, kalt "Ping Pong", 7c. Lei av små tak var jeg klar for slopere og bratt klemming.

En 6b+, fin oppvarming på Nivo Bassa

Dette gikk over all forventning! Flash. Superfornøyd! Bra ting med folk som legger ut buldrefilmene sine på nett, takk :-) Grad? Føles jo soft når en flasher det, utover det, ingen kommentar.

Verden lå for mine føtter, og jeg følte jeg kunne gjøre alt! Det bar sporenstrakt bort på "Denta Senzi" 7c, som vi prøvde første dagen.

"Ping Pong" 7c

Etter å ha vasket takene med vann og tørka dem (358 lag med kalk..) var det å peise rett på. Gikk det nesten i første begge to. Jeg endret beta til kortemannsbetaen til Lasse, og det var gjort på andre forsøk med denne. Lasse gikk det i hans neste forsøk. Happydays! Betaen/metoden går ut på å dra noe hemningsløst med høyre hæl og fra et flatt sidetak med venstre, skyte høyre opp i et skuldertak/lomme. Begge var heeeelt ute på to fingre og halve ledd. Se bildet nedenfor (høyre hånd). Dette synes vi også var interessant, for når vi sammenligner ser vi at begge to har nøyaktig samme kroppsposisjon. Nerdegreier...


Etterpå var vi supergira og dro sporenstraks på "Vitruvian man" 7c, bare for å få skikkelig juling. Vi spiste humble-pai til kvelds... Hadde en økt på Centrale området, nærmere bestemt "Birds" 7c og "Clique Claques" 7b+, men ingen sigar. Uansett, denne dagen føyer seg inn som en av mine sterkeste ever. Happy med det!

Hviledag i dag gikk ut på å spotte en hyggelig fransktalende sveitser ved navn Fred Moix på et helt vilt kompresjonsbulder som ligger på omtrent 8b+. Tore og Jarle hadde sikla hadde de sett de greiene der, jeg har aldri sett noe så bratt og langt i mitt liv! Madiba ++, bare kjøleskapløfting. Bulderet ligger for seg selv en random plass...




Ellers var det opp i fjellene for å se om vi fant noe snø. Det gjorde vi. Til og med gondol og skiutleie! Vi var enige om at hadde vi vært tidligere ute hadde vi tatt oss en skidag. Next time. I morgen blir det nok en tur til Brione. Denne gangen skal vi ikke på skogstur først.

Fint vær, tynn hud

Etter en over gjennomsnittlig lang flyreise (Stvg-Oslo-Munchen-Milano) fredag kveld var det med lettelse vi stupte i seng på 1001 Bloc guest house i Cresciano.

Etter 9 timer i senga var vi noe omtåkete da vi stod opp. Vi hadde ikke så mye som en kallori med mat liggende, så en omfattende handletur stod på agenda før frokosten kunne serveres. Etter litt hoderegning på hva en sveitsisk franc var verdt, fant vi ut det kunne være smart å ta ut litt lommepenger. 100 franc = 600 NOK. Greit utgangspunkt. Lasse var fremdeles preget av reisen og klarte ikke skille mellom tre og fire siffer og tok ut den nette sum av 1000 franc, altså noe i overkant av 6000 kroner...

Where to go, what to climb. Det er mye fint i Ticino, men grunnet strålende sol falt valget på skyggesidene i Chironico istedenfor solsiden i Cresciano. Siden vi er enkle mennesker startet vi like godt på den første steinen med kalk vi fant, på feltet Nivo Bassa. Etter en demotiverende start med noen sandbagga femmerer og en hissig 6a+ som beit i fra seg fant vi like vel viljen til å prøve oss på "Senza Denti", 7c. Etter noe frem og tilbake med beta var vi begge nærme, men da begynte vi å bli slitne, spesielt i høyrefoten etter en heelhook som en må dra noe sykt med. Dagen etterpå haltet vi begge.


Vi dro bestigningsløst hjem og jeg stresset litt med at jeg hadde sviktet mitt gode prinsipp om at jeg alltid skal få en 7er under beltet første dag for å slappe mer av på resten av turen. Dagen etter var det meldt ganske varmt (14 grader) så vi bestemte oss for å stikke til Chironico igjen, nærmere bestemt til Schattental, en sektor vi så for oss var kald og god. For å være bænkers på at det var skygge der tok vi en rolig formiddag og gikk en tur ved bulderne i Cresciano. Det var ganske så varmt, det var ikke noen problem å sole seg (noe vi gjorde i fem minutt før vi fant ut det var passe patetisk). Om noe så var det et lite sleivspark til alle som mener at "i Sveits er det snø, dere kan ikke klatre der nå. Husk ski".

Stian prøver det umulige, å bli brun

Fiaten vi leier kom med denne herlige eggeholderapplikasjonen.

"Powerstrips", 7c, var målet. Vi hadde sett oss opp på nettbeta og var klar. Vi sjekket ut resten av sektoren og fant ut at dette var riktig så fint sted! Mye snop. Vi trodde starten var cruxet og var noe overraskeet over at det å bikke seg inn på svaet var ganske tricky. For ikke å snakke om resten av svaet til topps, sikkert ti meter med psykende svaklatring primært på rein friksjon. Fikk nesten mental blokk i toppen første gang jeg prøvde denne, og begynte å tenke på hvordan i f**en jeg skulle komme meg ned, reversere var out of the question. Klarte etterhvert overbevise meg selv om at det var bare en vei, opp. Gikk greit når jeg fant ut av det. Lasse nektet å gjøre toppen, et klokt valg egentlig. Kunne vært en ubehagelig erfaring å prøve, å ikke få det til. Da måtte RAR kommet med SeaKingen.

Uansett, vi fant ut av toppen, starten, og begge gikk det, med og uten uttopping. Føltes soft. Fint uansett.

Powerstrips

Etterpå var Lasse så tilfredsstilt med sin Svetis-pers at han gikk like greit på "From the dirt grows the flower" 8c. Det skal føyes til at han ikke kom nærme en bestigning selv om Lasse mente han var close.


Etterpå gikk jeg rett bak på samme stein og flasha "Microcosmos" 7a+. Fornøyd. Så prøvde vi litt på "Bridge over troubled water" 7c+/8a og "Pet terapie" 7b+. Vi var sinnsykt gira og hadde det ikke vært for hudet hadde vi holdt på til langt på kveld.


Hviledag. Stive som knekkebrød begge to. Fokus på å drikke vann og spise prottis i dag. Gikk en tur i Cresciano å kikka på gamle klassikere å prøver å lage en plan om hva morgendagen vil bringe. Vi gleder oss stort :-)

PS: Vi filmer en del med Lasses nye 550D kamera, så det kommer en liten muvi i kjølvannet av turen. Stay tuned.

Må man, så må man